Saler prøvd på Jo, del IV

I to og et halvt år har jeg brukt Kieffer Amsterdam dressursal. Jeg har vært veldig fornøyd med den salen sånn stort sett. Det som har skjedd i de siste årene med stadig mer systematisk trening av Jo er at hesten min blir bredere og bredere. Samtidig har jeg slitt med gamle låsninger i bekken og rygg, og det har ikke gjort saken noe bedre i forhold til å ri på bred hest med dressursal. Kroppen min klarer det rett og slett ikke. Fikk låst opp rygg og bekken hos kiropraktor.

Jeg har tilpasset salen ved å gjøre kneputene mindre. Det har hjulpet noe. I perioden jeg har brukt denne salen har jeg videt den ut tre ganger og helstoppa to ganger. Den siste gangen den skulle vides ut begynte den å trekke seg sammen igjen fortalte salmaker Ann Katrin Halvorsen. Æsj! Salløs igjen.

Jo har nå blitt så stor og bred at han bruker den største Globus/Horze størrelsen som er 38. Store hesten min. Jeg bestilte Horze Botar som er en sprangsal. Siv, min salmaker, kom innom for å sjekke at den lå bra. Og lykke, det gjorde den. Men den må følges med. Denne saltypen kan vides ut/inn en gang i løpet av sin levetid.

Jo med Horze Botar salen. Han står i nedoverbakke.

Denne begynte jeg å bruke i slutten av november 2012 etter å ha vært salløs nesten siden sommeren. Hadde en liten periode i oktober hvor jeg brukte kiefferen, men fant fort ut av den var for smal. Vi var kommet godt i gang med ridningen helt til jeg fikk mild influensa en uke før jul. Etter å ha vært syk i tre dager kom Nikolai for å sko Jo. Jeg kjente meg bedre og bestemte meg for å ri en tur. Jeg rir den faste runden når jeg skal skritte tur med klatring. På sauegjordet rett over Granstua (nesten oppe ved den tetteste treklynga du ser på bildet over) bråsnudde Jo. Jeg red med glatt regnbukse og halvlange tøyler. Og det skjedde det som måtte skje, jeg falt av. Fallet resulterte i fem ribbeinsbrudd hvor et av bruddene punkterte den ene lungen min.